Når van(n)vittige krefter slippes løs

Sam Eyde trengte Rjukanfossens kraft for å etablere Norsk Hydro i 1905. Da ble fossen temmet og lagt i rør. Heldigvis er det dager der fossen slippes og kraften fra vannet får spille fritt. Under Marispelet slippes Rjukanfossen på slutten av hver forestilling.

Rjukanfossen.

Rjukanfossen er en del av elva Måna, som renner fra Møsvatn, ned mot Rjukan, gjennom Vestfjorddalen og ut i Tinnsjøen. Den første som målte Rjukanfossens høyde var professor Jens Esmark. I 1810 målte han fossens høyde til å ha et fritt fall på 271 meter, som da ville gjort fossen til verdens høyeste. Dette skapte stor interesse for Rjukan og Telemark som reisemål, turister ville se den mektige fossen. Sammen med Christian Smith var Esmark også den første til å bestige Gaustatoppen i august 1810. Esmarks målinger holdt ikke mål, Rjukanfossen har et fritt fall på 104 meter når den går.

Vannet slippes løs.

Marispelet er bygd rundt et gammelt sagn om Mari og Øystein og forbudt kjærlighet. Årets forestillinger er allerede spilt, men neste sommer kommer nye muligheter til å se dette spektakulære spillet på kanten av stupet over Rjukanfossen.

(saken fortsetter under bildene)

Når forstillingen er i gang åpnes lukene på dammen ved Skarfoss. Enorme krefter slippes løs. Vannet fosser hurtig nedover i Måna. Det er faktisk verdt å påpeke at skilt som varsler fare ved å oppholde seg i elveleiet, faktisk har noe for seg.

En advarsel som man faktisk skal ta på alvor.

Vannet kommer altså fort. Fryktelig fort. Ved dammen over Rjukanfossen er det så vidt mulig å se at det pipler litt vann nedover. På et tidspunkt ser du at noe er i ferd med å skje. Over dammen renner vannet hurtigere. Det øker i intensitet. Plutselig kommer fossen.

Den kommer ikke med full styrke umiddelbart, men du ser at etterhvert som kulpene fylles med vann, så renner det raskere og med større styrke sekund for sekund. Helt til det buldrer kraftig og faretruende. Heldigvis har jeg et gjerde mellom meg og de sterke kreftene vann er.

Det er bare å nyte. Det er lite som slår det å se vann som renner. Rjukanfossen og elva Måna er kanskje det aller fineste.

Les mer om:

Verdensarven

Sam Eyde

Rjukanfossen

Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork