Bare rør på Rjukan

Da Vemork kraftverk sto klar til bruk i 1911, var det verdens største kraftverk. I dag, 108 år etter at det ble reist i den stupbratte fjellsiden noen kilometer utenfor Rjukan sentrum, er både kraftverket og rørgata like mektig som det må ha vært i 1911.

Vemork ligger som et ørnerede høyt oppe over juvet og elva Måna.

Opp gjennom årene har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg har besøkt Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork. Av alle museer i verden, er dette min favoritt. Mest på grunn av den dramatiske historien om en av krigens største bragder, men også fordi museet tar vare på og formidler den viktige industrihistorien i Telemark. Av alle ganger jeg har vært på Vemork, har jeg aldri beveget meg opp i rørgata med ni rør som stuper bratt ned fra Vemorktoppen og går inn i kraftverket. Nå har jeg endelig gjort noe med det. Selv om det egentlig ikke er lov.

Rørgata stuper bratt ned til kraftverket. I dalsiden på andre siden ser vi Våerbekken falle ned fjellsiden, og veien som svinger seg oppover mot Maristigtunnelen.

Det står et skilt på Vemorktoppen.

«Adgang forbudt»

Jeg gjør stort sett som jeg får beskjed om, men enkelte ganger må man gjøre et unntak. Langs rørgata går det en tretrapp. Jeg ville gå så langt ned at jeg så Vemork, tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen. Kraftverket som i dag er en del av UNESCOs verdensarv.

Les mer under bildene.

Det opprinnelige navnet på Vemork var Rjukan Kraftanlæg. På fasaden til det majestetiske bygget kan du se bokstavene RK, som henviser til det gamle navnet. I 1928 ble en hydrogenfabrikk reist foran kraftverket fra 1911, men den ble revet i 1977. Det var i kjelleren av denne fabrikken at tungtvannsanlegget Gunnerside sprengte i februar 1943. I september 2017 begynte utgravingen av denne kjelleren. Håpet var å finne rester av gulvet, heldigvis fant de så veldig mye mer.

Her kan du lese mer om hvordan du kan skaffe deg mer kunnskap om tungtvannsaksjonene.

Dramatisk natur og en plass med masse spennende historie å sette seg inn i.

Scener til filmen «Snømannen» basert på Jo Nesbøs bok, ble spilt inn i rørgata over Vemork for noen år siden. Innspillingen var omgitt av mye hemmelighetskremmerier, men jeg klarte å få nyss i når scenene i rørgata skulle spilles inn. Med et stort teleobjektiv sto jeg i svingene på den andre siden av dalen og fotograferte det jeg så. Boka er forresten veldig mye bedre enn filmen, og den kan du bestille her.

Fra innspillingen av «Snømannen».

Bestefar, Jens Bjørn Schønhaug, fortalte ofte en historie fra tida han var malermester på Rjukan. Sammen med en kollega hadde bestefar hadde malt rørene i rørgata innvendig. Dette må ha vært tidlig på 1950-tallet. Jeg skulle så inderlig ønske at det var mulig å spore opp bilder fra den tiden.

Etter å ha beveget seg nedover rørgata, er det bare en vei tilbake. nemlig opp. For en som er med i Gutteklubben Heit og Feit er trappene langs rørgata tunge å gå i. Spesielt når jeg er tjukk nok i hue til å tro at jeg kan halvveis løpe opp igjen etter å ha gått ned. Så feil kan man ta…