«I begynnelsen var kartet» – Telemarkskart fra 1889

I første kapittel, første vers i Johannes-evangeliet i Bibelen står det:

«I begynnelsen var ordet.»

En historie fra Telemark har den samme starten. Nemlig starten på Skien – Telemarkens Turistforening, eller det som i dag heter DNT Telemark.

«I begynnelsen var kartet.»

En engelsk utgave av et kart redigert av Skien – Thelemarkens Tourist Club i 1889. Utgitt i 5.000 eksemplarer. Foto: Nasjonalbiblioteket/Kartsamlingen, NA Kart 1355 (1889

21.oktober 1887 ble Skien-Telemarkens Turistforening stiftet av banksjef Nicolai Kielland-Torkildsen og andre herremenn i Skien. Møtet der foreningen så dagens lys foregikk i lokalene til Skiensfjordens Kreditbank. Nøyaktig to måneder seinere, 21.desember i 1887, hadde foreningen sitt første styremøte.

«Den første sak som kom fore i bestyrelsens første møte 21.dec 1887, var utgivelsen av et kart med beskrivelse over Telemarken.»

Fra boka «Skien-Telemarkens Turistforening gjennem 25 aar» av
J. Borchsenius.

Tidligere i høst kontaktet jeg historiker og forskningsbibliotekar Benedicte Gamborg Briså ved Nasjonalbiblioteket. Jeg vet fra tidligere at ingen er bedre enn henne på kart her i landet. Jeg ga henne noen stikkord og ba pent om hun kunne søke og sjekke om dette kartet var å finne i Nasjonalbibliotekets fabelaktige samling. Det tok noen uker, så fikk jeg en hyggelig e-post:

«Nå har jeg sjekket og jeg tror det må være dette:
The most picturesque routes in Southern Norway.
Constructed on the basis of the Ordnance survey of Norway and ed. by the Skien-Thelemarkens tourist club
Centralofficinet for lith.Arb. (dvs utgitt I Kristiania)
Bilag til Norges Communikationer 1889 (utover dette årstallet er ikke kartet datert).

Kartet har inntegnede ruter i Telemark og Setesdal og omkranset av illustrasjoner fra Telemark.
Kartet er ikke digitalisert, men det kan vi ordne.

Vennlig hilsen
Benedicte»

«The most Picturesque Routes in Southern Norway» Foto: Nasjonalbiblioteket

Det første kartet, som ble utgitt i 10.000 eksemplarer på norsk, kom i 1888. Den engelske og tyske utgaven kom begge i 1888, hver med et opplag på 5.000 eksemplarer. Kartet Nasjonalbiblioteket har i sitt rikholdige arkiv, er det engelske.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Året etter at Skien-Telemarkens Turistforening ble stiftet, sommeren 1888, reiste formannen og et styremedlem rundt i Telemark for å sjekke veiene, samt forholdene på overnattingsstedene. Dette resulterte i at foreningen engasjerte en kvinne som skulle reise rundt til hoteller og andre overnattingssteder for å gi veiledning i bevertning, renslighet og matlaging.
Kartet fra 1889 er veldig mye mer enn bare et kart. Det forteller om overnattingssteder med priser på både selve overnattingen og maten, og kartet forteller om togrutene fra Skien til Christiania og dampskipsrutene på Telemarks mange innsjøer og kanaler. På Mogen, DNT Telemarks hytte innerst på Møsstrond, kostet det 1 krone for en seng, mens det naturlig nok kostet 2 kroner for to senger. For frokosten tok bonden og verten Aasmund Mogen 1 krone for frokost og 1,50 kroner for middag. På Krokan, Den Norske Turistforenings første hytte fra 1868, kostet det 1,60 kroner for losji og 1,20 kroner for frokost. På Holvik rett ved der Møsvatnsdammen ligger i dag, kunne du få losji hos TH.Engell for 1 krone, og du måtte betale 80 øre for frokosten.

Oversikt over overnattingssteder, samt priser. Foto: Nasjonalbiblioteket

Mange av de første turistene i Telemark kom fra den engelske overklassen. Hver fredag gikk skipene «Prospero» og «Odin» fra Newcastle i England til Christiania, og på veien stanset skipene i Skien. Reisen tok rundt 30 timer, og kostet drøye tre pund en vei på første klasse.

«The voyage is along the coast terminating with the beautiful Skiensfjord.»

Tekst fra kartet

Togene fra Christiania til Skien gikk hver dag klokka 08.03 og 15.35. I dag tar reisen rett over to timer, i 1889 brukte toget fra hovedstaden til Grenland over sju timer. Togene fra Skien til hovedstaden og Vestbanen gikk blant annet klokka 06 på morgenkvisten, og var framme i Christiania kl.13.15.

På kartet finner du denne informasjonen om skipsruter fra England og togtider fra Christiania. Foto: Nasjonalbiblioteket
Togtidene til og fra Telemark i 1889. Foto: Nasjonalbiblioteket

Her hjemme i Porsgrunn har jeg svært mange bøker. Dersom jeg hadde fått valget om kun én bok, er jeg ikke i tvil om hva slags bok jeg hadde beholdt. Jeg hadde beholdt et godt atlas. Kart og geografi har alltid interessert meg, og da jeg fikk tak i denne perlen av et kart som Benedicte Gamborg Briså på Nasjonalbiblioteket skaffet meg, ble jeg oppriktig glad. Kart forteller mye om hvor vi er og hvem vi er. Kart gir veiledning og oversikt, og har i alle år hatt en viktig funksjon i samfunnet vårt.

Les mer under disse fantastiske fotografiene som er brukt som illustrasjoner på kartet fra 1889.

Alle foto: Nasjonalbiblioteket

Akkurat som det er i dag, var Rjukan og den mektige naturen i Tinn med Gaustatoppen og Rjukanfossen trekkplaster for turister som ville reise for å oppleve noe helt utenom det vanlige tilbake på slutten av 1800-tallet. I en karjol, et tohjult hestekjøretøy, kunne du bli fraktet fra Fagerstrand ved Tinnsjøen til Vaa, noe jeg tolker til Våer ved Vemork, for 3,60 kroner en vei. Tur/retur kostet 5,40 kroner. På Tinnsjøen gikk dampbåten «Gausta» i trafikk mellom Tinnoset og Sigurdsrud. På de andre innsjøene og kanalen gikk båter med de vakre og historiske navnene «Victoria», «Inland», «Løveid», «Nordsjø» og «Lundetangen».

Takk til alle som er med så langt som dette. Håper dere nyter å se håndverket som ligger bak dette kartet gitt ut av Skien-Thelemarkens Tourist Club i 1889.
Kart er gøy, ferdig snakka!

Rutetider for båtene på innsjøene og kanalen. Foto: Nasjonalbiblioteket
Takst og fremkomstmåter i blant annet Rjukan og Tinn. Foto: Nasjonalbiblioteket