Museet jakter fotoskatter på Møstrond

Når folka fra Norsk Industriarbeidermuseum reiser til det veiløse samfunnet på Møsstrond på jakt etter fotografier som dokumenterer hvordan livet rundt Møsvatn var, finner de ofte verdifulle skatter.

En del av samfunnsoppdraget til museet på Vemork er å samle inn, digitalisere, bevare og gjøre tilgjengelig fotografier fra private samlinger.De store fotografene som reiste rundt og dokumenterte var ikke her, sier Kine Kristoffersen, leder for prosjektet «Fjellbygda Møsstrond – innsamling av historiske fotografi».
– Prosjektet er avhengig av et godt samarbeid med lokalbefolkningen.

Kassene inneholder informasjon som forteller om en tid som var

Mange synes det er vanskelig å gi fra seg fotoalbum med familieminner. Derfor låner Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) albumene, digitaliserer og gir tilbake.
– Negativer og løse positivkopier ønsker vi inn til oss, men giver får alltid et tilbud om kopier tilbake. Bildene til privatfolk er avgjørende for å få en god samling, sier Kristoffersen.

Når Ingelinn Kårvand fra NIA (t.v.) finner gode og viktige bilder i arkivet, viser hun stor glede. Kine Kristoffersen (t.h.) er leder i prosjektet «Fjellbygda Møsstrond – innsamling av historiske fotografi». På kjøkkenet på den gamle skolen på øya Hovden sitter de sammen med Sven Poulsson og ser gjennom det rikholdige arkivet.

Tidlig på morgenkvisten ankommer Ingelinn Kårvand, fotoarkivar på NIA, og Kine Kristoffersen Varland på Møsstrond. Med seg har de store plastkasser de skal fylle med arkivet til Møsstrond bygdelag. Harald Hovden kjører damene og kassene til øya Hovden. Der venter Sven Poulsson med arkivet han har samlet og katalogisert. Han har bodd på Briskeroe ved Mogen tre mil lenger inn i Møsvatn helt siden 1973. Arkivet til bygdelaget skal deponeres til NIA. Det består av negativer, papirkopier av fotografier som viser hverdagslivet langs Møsvatn, samt avisutklipp. I fotografiene er det historier om en tid som var.
– Dere får mye arbeid, sier Sven Poulsson.
– Det får vi, men det er det vi synes er gøy, svarer Kårvand.
Innsamlingsprosjektet er et samarbeid mellom Vinje kommune og NIA. Det startet forrige sommer og avsluttes rett etter nyttår om de ikke får midler til å videreføre.
– Dette er en fantastisk historie som må dokumenteres, sier Kårvand, som håper midlene blir avsatt.

Sven Poulsson bor på Briskeroe rett ved Mogen turisthytte. Det er han som har samlet og organisert arkivet Møsstrond bygdelag nå deponerer til museet på Vemork.

Rundt kjøkkenbordet på den gamle skolen sitter Sven Poulsson, Kine Kristoffersen og Ingelinn Kårvand og blar gjennom innholdet i de mange konvoluttene som er sortert etter hvilken gård de er fra. På et bilde Poulsson har med fra sin private samling, dukker maleren Erik Werenskiold opp, på et annet barnebarnet til Oda og Christian Krogh. Kristoffersen og Kårvand kommer med sporadiske utrop av glede når de finner noe de liker.
– Se på det, sier Ingelinn.
– Så flott, svarer Kine.
– Her er det mye gull, Kine.
Fotografiene viser hvordan folka på Møsstrond levde, hvordan de kledde seg og hva slags utstyr de brukte.Det er ikke alle etterkommere som har forstått verdien av fotografiene de sitter på. Mange har dessverre kastet album med verdifulle bilder, sier Kårvand.
– Hvorfor er det så viktig å ta vare på disse bildene?
– For å se forandringer som er skjedd, svarer Poulsson.
– Det forteller noe om oss selv. Om vår historie, sier Kristoffersen.
– Fotografi er et sannhetsvitne, sier Kårvand.

I arkivet til Møsstrond bygdelag finnes det skatter som er viktig dokumentasjon for å få kunnskap om hvordan livet var på Møsstrond i gamle dager. Ingelinn Kårvand fra Norsk Industriarbeidermuseum og Sven Poulsson fra bygdelaget leter gjennom innholdet i det verdifulle arkivet.

Sven Poulsson har mer å fortelle om enn det som er i materialet i arkivet. Poulsson-familien har hatt sterke bånd til Møsvatn, Vinje og Tinn i mange, mange år. Tungtvannssabotør Jens-Anton Poulsson og flere av arkitektene som var viktige under byggingen av Rjukan er blant dem.
– Umiddelbart tenker jeg at familiehistorien til familien Poulsson, alt, også det som ikke er Rjukan-relatert, burde være dokumentert på museet, for det er en familie med så sterke relasjoner til Tinn, sier Ingelinn Kårvand.
Sven Poulsson er enig i at det er mye bra i materialet, men mener det også ting som kanskje ikke er like interessant for et museum. En utfordring når man samler inn store mengder fotografier fra gammel tid, er at mange bilder mangler informasjon om hvem som er på bildene, hva de gjør, når de er tatt og i hvilken sammenheng.  Mange skjønner heller ikke verdien av fotografiene. De blir kastet.
– Det er en tragedie for oss, sier Kårvand.
Hun understreker hvor viktig fotografier er for samfunnet og historien.

«Fotografi er et språk. Det forteller oss noe om hvordan et samfunn har vært.»

Ingelinn Kårvand
Dette bildet dokumenterer at Olav O. Vågen hadde en suksessfylt jakt på rev på Øst-Førnes på 1950-tallet. Foto: Anne Dyrland-samlingen/NIA
Fra et hesteslipp på Sundet i 1963. 36 merrer og fire føll. Foto: Unni Coward-samlingen/NIA

I samlingene til Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork finnes det lite fra Vinje. Møsstrond hadde en viktig rolle i industrialiseringen av Rjukan. Innsamlingen vil også fortelle ettertiden mye om Norsk Hydros rolle og innvirkning på Møsstrond.
– Norsk Hydro var fantastiske til å skape vekst, men glemte ofte de som ble skadelidende, forteller Ingelinn Kårvand.
Hun stiller spørsmål om hva Norsk Hydro gjorde med bygda der de hentet vannet fra.
– Det var her de fikk ressursene sine fra. Hvilken effekt hadde det på samfunn og natur, spør hun seg.
Hele tre ganger ble Møsvatn, som opprinnelig var tre vann oppdemmet. Ofte fikk de lokale bøndene kort varsel før dette skjedde. De rakk ikke å flytte alle husene sine, som betyr at flere hus fra gammel tid i dag ligger under vannoverflaten. Mange av de beste beiteområdene ble liggende under vann.  Med innsamlingen av de gamle fotografiene vil NIA gjøre folk oppmerksomme på hva som skjedde.

«Vi kan dra paralleller til vindkraftutbyggingen. Hva har det å si for et lokalsamfunn? For naturen? Alt man gjør av drastiske inngrep. Hva kan man ta lærdom av fra det som skjedde på Møsstrond?»

Prosjektleder Kine Kristoffersen
Det er store mengder med dokumentasjon Ingelinn Kårvand tar med seg tilbake til museet for å digitalisere og bevare for ettertiden
En av utfordringene er at mange bilder mangler informasjon om hvem som har tatt de, hvem som er avbildet, når og i hvilken situasjon. Her er alt på stell.

En annen utfordring enn manglende informasjon om hva som er på bildene, er at mange av stedene de reiser til ligger avsidesliggende til, ofte uten veiforbindelse. Samtidig har Kine Kristoffersen brukt god tid til å bli kjent med lokalbefolkningen, før hun ydmykt har spurt om å få se private bilder, og om vedkommende ønsker å gi eller låne disse til museet.
– Vi er ofte ute og henter materiale, sier hun.
Hver gang hun er på besøk oppdager hun store skatter. Prosjektet tar tid, det handler mye om å bli kjent med stedet og folka.
– For et fantastisk bilde, utbryter Kristoffersen.
Bildet viser jegeren Olav O. Vågen med revefangst på Øst-Førnes på 1950-tallet. Bildet er fra samlingen til Anne Dyrland. I bygdelagets arkiv ligger en kopi av bildet. Plastkassene som var tomme da de kom, er nå fulle og tunge. Harald Hovden rygger bilen inntil skolen og laster inn kassene. På vei inn til Varland i båten sier Hovden plutselig at han har et bilde av polfarer Frithjof Nansen da han besøkte Hovden i 1922. – – Jeg skal sjekke med eier om dere kan få det, sier han før han slipper av Kine Kristoffersen og Ingelinn Kårvand på brygga.
NIA ønsker at prosjektet skal være et godt samarbeid og at mange skal få glede av bildene som publiseres.
– Derfor har vi opprettet en Facebook-side der person kan kommentere på bilder de kjenner igjen. Der vil de også få oppdateringer om prosjektet.
Bildene som blir samlet inn, blir fortløpende publisert på Digitalt museum.

På Møsstrond er i stor grad et veiløst samfunn. Da er det godt for Norsk Industriarbeidermuseum at de kan samarbeide godt med båtfører Harald Hovden, som selv bor på øya Hovden.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor