Historien bak bildet: Da jeg forsvant ned i dypet av den mørke fjorden

Fullt så dramatisk var det ikke. I årene 1995 til 2001 studerte og jobbet jeg i Oslo. Den dag i dag står disse årene som noen av mine fineste. Som frilanser hadde jeg oppdrag både for VG, Se og Hør, ScanFoto, Avis1 og Varden. I 1999 fikk jeg et engasjement på noen måneder som fotograf for Forsvarets Rekrutterings- og mediesenter på Akershus festning. Det ble rett og slett noen helt fantastiske måneder som tok meg både høyt til værs og dypt til havs.

Det var en fest å jobbe sammen med folk som Torbjørn Kjosvold, Torgeir Haugaard og Arne Flaaten. Vi hadde et godt miljø, og holdt hus i en av de gamle brakkene rett på innsiden av festningen når du går over brua fra Forsvarsmuseet. Ukentlig fløy jeg landet rundt for å treffe, fotografere og dokumentere Forsvarets tilstedeværelse i Norge.

KNM «Utvær» sett fra mini-ubåten.

En dag ble jeg sendt til Sørlandet. Nærmere bestemt til Marvika orlogsstasjon utenfor Kristiansand. Der skulle det foregå en redningsøvelse under vann. En liten mini-ubåt skulle ta seg ned til ubåten KNM «Utvær», som hadde lagt seg til på dypt vann, for å redde mannskapet om bord. Merk, dette var kun en øvelse.

Som fotograf skulle jeg være om bord i den lille mini-ubåten. Ja, jeg vet at bruken av ordet liten er smør på flesk når det er snakk om en mini-ubåt, men det er helt bevisst, for å understreke at den var liten. Veldig liten. Hvor mange vi var om bord i mini-ubåten kan jeg ikke huske i dag, men jeg fikk plass på gulvet under beina til han som styrte ubåten. Der måtte jeg ligge i en forvridd stilling og få de bildene jeg klarte fra det stedet. Jeg var jo formann i «Gutteklubben Heit og Feit» allerede da, så dere kan tenke dere hvor trangt det var.

Den lille glasskuppelen i front, er det eneste stedet vi kunne se ut av denne mini-ubåten.

Mini-ubåten begynte sin ferd ned i den mørke fjorden. Det var grumsete vann og lite sikt. Jeg lå der og ventet på det som skulle skje, uten at jeg helt visste hva som skulle skje. I dag mener jeg å huske at da vi nærmet oss et dyp på rundt 70 meter under havoverflaten, så kunne vi skimte noe i lyset fra lyskasterne på mini-ubåten. Plutselig ble det så tydelig at vi kunne lese at det sto «Utvær» på skroget. Jeg hadde naturlig nok sett en hel haug med både gode og dårlige filmer om kald krig, og det føltes som å være med som statist i en av disse.

Som om ikke det var nok å skulle være i en liten kasse i dypet av fjord på Sørlandet, så skulle mini-ubåten kobles til KNM «Utvær», lukene skulle åpnes når koblinga var på plass, og vi skulle komme oss fra mini-ubåten over i KNM «Utvær». I begynnelsen var jeg litt skeptisk, helt til det slo meg hvor ufattelig heldig jeg er som får mulighet til å ha slike opplevelser når jeg er på jobb.

Hvordan det var å fly taktisk med helikopter over og rundt spisse tinder i Troms, det kan jeg fortelle om en annen gang.