17.mai 2020 er nok den nasjonaldagen i min levetid som kommer til å fortone seg på en helt annen måte enn det vi er vant med. Selv om vi er rammet av koronapandemien, ble Norges nasjonaldag en fest for alle sammen.
Det var korpsmusikk i gatene, men den var ikke annonsert. I Hovenga i Porsgrunn spilte Porsgrunn pike- og guttekorps, på Heistad spilte Norcem pike- og guttekorps . I gata mi, i naboborettslaget, spilte Vestsiden Musikkorps for Lillian Solvang og hennes naboer. Hun vant konkurransen om å få korpset hjem på døra. De spilte både «Porsgrunnssangen», «Norge i rødt, hvitt og blått» og «Ja, vi elsker».
Saken fortsetter.
På Heistad sto speiderne for flaggheisingen. Speidergruppa ble stiftet under den andre verdenskrig, og i alle år siden frigjøringen 8.mai 1945, har de hatt ansvaret for flaggheisingen ved Heistadhallen.
I sentrum var det folketomt på det tidspunktet byen vanligvis er stappfull av festkledde i alle generasjoner. I Minneparken spilte Porsgrunn Janitsjar og det var kransenedleggelse. Det ble filmet, og blir vist i forestillingen fra Ælvespeilet. Korpsmusikantene gikk i gata og drakk kaffe og spiste is nesten helt for seg selv.
På elva var det båtparade. Flere hundre båter var med på denne spesielle måten å markere nasjonaldagen på. Det var flott å se båtfolket seile fra Porsgrunn til Skien.
I hagen hjemme på Breidablikk var 80 år gamle Tove Stangeland sammen med familien sin samlet til 17.mai-fest rundt bordet i hagen.
– Jeg var bare fem år gammel, og husker 17.mai og frigjøringen i 1945 veldig godt, forteller den flotte 80-åringen. Da klokka ble 13, sang de «Ja, vi elsker» sammen med resten av landet.
Der jeg bor trommet naboene sammen til et eget 17.mai-tog. De sang og spilte etter evne, toget rundt i nærområdet, skapte glede og latter, og avsluttet det hele med leker i hagen. Der var det fiskedam og andre typiske aktiviteter for en vellykket nasjonaldag.
