Historien bak bildet: Reiser på skinner

Som barn reiste jeg med tog fra Porsgrunn til Levanger via Vest- og Østbanen i Oslo sammen med mormor, for å besøke onkel og tante i Levanger. Der var det gøyeste å få kjøre med onkels modelltog. Dette er mine første minner om togreiser. På ryggen hadde jeg en liten og oransje sekk med plass til det jeg innbiller meg var en saftflaske og en nistepakke.

Da jeg var i militæret på Jørstadmoen ved Lillehammer i 1994 til 1995 tok jeg ofte NSB hjem til Porsgrunn. Ved å reise i uniform var rabatten 90 % på fullpris. Om det er slik i dag, vet jeg ikke.

Året før jeg dro i militæret, i 1993-1994, var jeg elev ved avisjournalistikklinjen på Skjeberg Folkehøyskole utenfor Sarpsborg i Østfold. Det var et eventyrlig år, og det mange gikk og gledet seg til hele året, var reisen vi skulle på før vi gikk hvert til vårt og videre i livet på vårparten. Mens vi ventet på denne reisen, fikk jeg billetter til Bergensbanen av daværende stasjonssjef på Porsgrunn stasjon, Bjørn Lilløy. Sammen med Arne Carolius Hagerup reiste jeg over fjellet for å fotografere livet om bord. Det var preludiet til den store reisen.

På vei til Europa på skinner i 1994.

Da våren kom skulle vi til Praha. Reisen skulle foregå med tog, og jeg mener å huske at vi fikk ordnet et spesialstopp på Skjeberg stasjon. Vi var jo mange som skulle reise. Vi fikk ikke lov til å drikke på reisen, men det løste vi med å fylle rom på tomme filmbokser. Til Berlin Hauptbahnhof kom toget tidlig på morgenkvisten, og der hadde vi åtte timer å slå i hjel før toget gikk videre til reisemålet. Vi spiste dönerkebab til frokost, og vi sang:

«Her står vi på Brandenburger Tor
Hånd i hånd som om det va’ i går.»

Denne låta vant Ketil Stokkan Melodi Grand Prix med i 1990, fire år før vi så Brandenburger Tor med egne øyne.

Det jeg husker aller best fra hele reisen, er hvor fint det var mellom Berlin og Praha. Toget gikk sakte fremover langs Elben mellom Dresden og Praha. Oppå åsene lå gamle slott. Nå er jeg så heldig at jeg skal tilbake. Sammen med pappa reiser jeg på guttetur med tog, og i slutten av mars sitter vi og hører sangen fra skinnene mens toget fra Praha til Berlin snegler seg rolig langs Elben – 25 år etter at jeg tok den samme turen med medelevene fra Skjeberg Folkehøyskole.

Sangen fra skinnene er en av de fineste sangene jeg hører.