Historien bak bildet: Gaustatoppen i blåtimen

Resultatet ble over all forventning. Fotografiet mitt av Gaustatoppen, tatt i blåtimen en kald februarmorgen i 2016, er nok uten sammenligning det beste av de mange tusen fotografiene jeg har tatt av dette magiske fjellet opp gjennom årene.

På hytta vi leide på Gaustablikk i 1988 var det hver morgen og ettermiddag nesemerker på vinduet. Hver dag måtte mamma tørke vekk disse merkene, fordi sønnen, altså jeg, sto og beundret synet av Gaustatoppen. Siden den gang har jeg vært dypt fascinert, ja, nærmeste forelska i dette fjellet, som rager 1.883 meter over havet.

Gaustatoppen i blåtimen.

Vinteren 2016 var fin til fjells, som den ofte er. I lang tid hadde jeg finstudert værmeldinga, for å sjekke når det så ut til å bli både kaldt og klart vær på Telemarks tak. Men, med Gaustatoppen vet man jo aldri helt sikkert. Været lever sitt helt eget liv rundt og over og under toppen. Da vi kom til en helg i midten av februar den vinteren i 2016, så det kaldt og klart ut da jeg sjekket værmeldinga. Søndag 14.februar gikk jeg tidlig til sengs, og da klokka viste 03 natt til mandag 15., satt jeg i bilen på vei til Rjukan og Gaustablikk.

Naturlig nok hadde jeg kledd meg i flere lag med ull, batteriene til kameraet var fulladede, og i termosen hadde jeg sterk og varm kaffe. Da jeg parkerte bilen rett før halv seks på morgenkvisten, viste gradestokken 15 minusgrader. Kameraet ble montert på stativet, og jeg begynte ventingen. Ventingen på det rette lyset. Jeg foretok prøveeksponeringer, for å finne ut hva jeg burde velge, og jeg ventet. Det var kaldt, veldig kaldt.

Selve eksponeringen, som endte opp i det fotografiet du ser her, skjedde da klokka var 06.54. Brennvidden var 35 mm, lukkertiden 30 sekunder, blenderen 10 og iso-en 320. I ettertid er det mange som har stilt spørsmål om hva jeg gjorde i photoshop for at bildet skulle bli som det er. Til det svarer jeg; svært lite. Så lenge eksponeringen sitter, er det ingen grunn overhode til å tukle i photoshop. Naturen vår er vakker nok som den er, den trenger ingen photoshopping. Jeg bruker photoshop på samme måte som jeg brukte mørkerommet. Jeg foretar helt enkle justeringer av lys og kontrast, og helt elementær fargekorrigering.

Bildet du ser her viser Gaustatoppen slik Gaustatoppen faktisk så ut den februarmorgenen i 2016. I fotenden av senga hjemme henger en forstørrelse av bildet. Hver morgen og kveld ligger jeg og ser rett på verdens vakreste fjell.