Her er alt du trenger for å lese deg opp på kampen om tungtvannet

«En dag i november 1942 kommer en lang, bleik, skjeggete kar med rifle på ryggen skiende over isen på Store Saure. Skodden ligger ullen kring nutene, og føret er tungt.»

Denne bleike og skjeggete karen var tungtvannssabotør Jens-Anton Poulsson, og dette er de første setningene i «Aksjon Vemork – vinterkrig på Hardangervidda», hans egen bok om opplevelsene før, under og etter aksjonen mot Vemork natt til 28.februar 1943. Boka var den første jeg leste om tungtvannsaksjonene, og står fortsatt som den beste. Disse ordene til Poulsson ga meg inspirasjon til å søke all kunnskap jeg kunne om en av andre verdenskrigs mest berømte sabotasjehandlinger.

Siden den første boka til Poulsson kom ut på Gyldendal Norsk Forlag i 1982, er nye og utvidede utgaver kommet på andre forlag i 2006 og 2012.

Det er gitt ut svært mange bøker om aksjonene mot nazistenes tungtvannsproduksjon på Rjukan i Telemark under den andre verdenskrig, og flere av sabotørene har selv skrevet eller fortalt sin historie til forfattere. Den første av sabotørene som skrev om aksjonene var Knut Haukelid. I 1947 ga han ut «Det demrer en dag». Den er siden gitt ut flere ganger med tittelen «Kampen om tungtvannet», og er sammen med Poulssons den beste boka om aksjonene. Kompani Linge-karene skildrer det de var med på helt usminket og uten filter, og leserne får god innsikt og kunnskap om det disse fyrene gikk gjennom under harde og spente forhold. Poulsson ledet fortroppen Grouse, og Haukelid var nestkommanderende i Gunnerside. I tillegg til å delta i aksjonen på Vemork, ledet Haukelid aksjonen mot transporten av tungtvannet med ferga D/F «Hydro» 20.februar 1944.

Knut Haukelids bøker om tungtvannsaksjonene.

Les flere

Interessen for kampen om tungtvannet, og andre historier fra andre verdenskrig, ser ikke ut til å avta. Stadig utgis nye bøker med nye historier, eller nye bøker med ny informasjon om gamle historier. De tre siste om tungtvannet er Asgeir Uelands «Tungtvannsaksjonen – historien om den største sabotasjeoperasjonen på norsk jord», gitt ut på Gyldendal i 2013, og Neil Bascombs «Vinterfortet – historien om tungtvannet og kampen mot Hitlers atombombe», gitt ut på Bazar i 2016. Begge disse bøkene inneholder stoff om alle aksjonene, helt fra Einar Skinnarland ble sluppet ut over Hardangervidda seinvinteren 1942, til Leif Tronstad ble skutt ved Syrbekkstølen i Rauland 11.mars 1945, kun kort tid før freden kom til Norge 8.mai 1945.

Lokalhistoriker Svein Vetle Trae i Telemark ga ut verket «Lamplight – krig og motstand i Notodden/Øvre Telemark 1940-45» i 2015, og tungtvannsaksjonen omtales naturlig nok i denne omfangsrike og godt dokumenterte boka.

Ueland og Bascombs bøker.

De nyeste bøkene er lett å få tak i i bokhandelen der du bor, eller de kan bestilles på nett hos for eksempel Ark, Bokkilden eller på siden Antikvariat.net, der du kan søke blant svært mange antikvariater landet rundt. På Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork, har de flere av de omtalte bøkene til salgs.

Traes bok og Olav Njølstads gode bok «Professor Tronstads krig – 9.april 1940 – 11.mars 1945.

Den aller første

Det var en som slo Knut Haukelid på målstreken i å skrive den første boka om tungtvannssabotasjen. Allerede i 1946 kom Per A. Bøhn ut med boka «IMI – norsk innsats i kampen mot atomkraften». IMI er et av flere dekknavn som ble brukt om tungtvann i radiokommunikasjonen mellom det okkuperte Norge og det frie England. I forordet skriver Bøhn at det var en forutsetning fra de som deltok, at deres navn skulle holdes utenfor, men allikevel gir boka en fin «førsterapport» om det som skjedde kun tre år tidligere.

Omslaget på boka til Bøhn er helt fantastisk.

Tragedien

Da Grouse landet ved Fjarefit ved Songavatnet i Vinje rett før midnatt 18.oktober 1942, var oppgaven deres å klargjøre og rekognosere for en styrke med britiske ingeniørsoldater, som skulle sprenge tungtvannsanlegget i Hydrogenfabrikken på Vemork. De nådde aldri målet. To Halifax bombefly trakk hvert sitt Horsa glidefly, og ombord satt spente ingeniørsoldater som visste lite om landet de var på vei til. Det ble uvær og dårlig sikt, og flyene måtte returnere uten å ha sluppet de engelske soldatene. På vei hjem styrtet et av bombeflyene og begge glideflyene. 41 soldater og mannskapet i bombeflyet døde enten i styrten, eller ble torturert og skutt av nazistene. Richard Wiggan har skrevet boka «Operasjon Freshman – aksjonene mot tungtvannsanlegget på Rjukan i 1942». Den anbefales for alle dem som vil lese og hedre minnet til dem som ga livet sitt på fremmed jord under krigen.

Wiggans bok om Operasjon Freshman.

Sabotører

Sabotørene Joachim Rønneberg, Claus Helberg, Knut Haugland, Fredrik Kayser, Kasper Idland og Arne Kjelstrup har fått skrevet bøker om seg selv. Gunnar Myklebusts «Tungtvannssabotøren – Joachim H. Rønneberg – Linge-kar og fjellmann» tegner et bilde av en fin fyr og en fenomenal leder. Claus Helberg fra Rjukan var før, og fortsatte etter krigen, inspektør i Den Norske Turistforening.

Helberg, veiviseren i krig og fred.

Per Roger Lauritzens bok «Claus Helberg – veiviser i krig og fred» forteller om oppvekst på Rjukan, med godt kameratskap i sentrum, og tar leseren med gjennom krig og fred.

Her er et utvalg av de mange bøker som er gitt ut om tungtvannsaksjonene i Telemark under krigen.

Knut Haugland var ikke bare radiotelegrafist for Grouse og Gunnerside, men etter krigen ble han med på Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ekspedisjon i 1947. Boka «Operatøren – Knut Hauglands egen beretning. Tungtvann. Gestapo. Kon-Tiki» av Svein Sæter er en fest for alle som vil lese om en ung telemarking som har levd et liv litt utenom det vanlige.
«Kasper Idland – fra krig til kamp» av Jack Rostøl og Nils Helge Amdal, «Soldaten som ikke ville gi seg» om Arne Kjelstrup av John Berg, samt «Sabotøren – et portrett av mennesket og krigshelten Fredik Kayser» av Kjell Harald Lunde, er bøker som supplerer de andre bøkene på en god måte.

Om sabotørene Fredrik Kayser, Arne Kjelstrup, Kasper Idland og Knut Haugland.

En ikke alle kjenner til, er Jomar Brun. Sammen med Leif Tronstad bygde Brun tungtvannsfabrikken på Vemork, og i boka «Brennpunkt Vemork – 1940-1945» skriver han om egne opplevelser og erfaringer fra arbeidet med tungtvann og rollen han fikk i planleggingen av aksjonen mot anlegget i kjelleren på Hydrogenfabrikken på Vemork. Boka er ganske teknisk, men er helt suveren for å fange opp alt man ikke gjør i de andre bøkene.

Les en bok eller to om kampen om tungtvannet – det kan hende du blir bitt av basillen.